Tour Report 3 – Kidderminster Golf Club
Jeg sitter nå på Gatwick flyplass, én dag senere enn forventet, og skulle egentlig fly fra Heathrow. For en natt 8. september var. Over 1100 fly ble kansellert, forsinket eller kunne ikke lande eller ta av fra flyplasser rundt omkring i Storbritannia.

Min yngste har bursdag 9. september, og opprinnelig skulle jeg vært hjemme klokken 02.00 natt til 9. september. I stedet sitter jeg her på Gatwick 9. september og venter på et forsinket Norwegian-fly. Nå blir det hjemkomst rundt klokken 03.00 den 10. september.

Slike ting kan skje, og da er det lurt å være forberedt, ha forsikring og noen reiseerfaringer under beltet.

Tilbake til golfen
Denne gangen gikk turen til nok en ny bane på Masters Pro Golf Tour. Kidderminster Golf Club kom inn som erstatning for Stourbridge, som opprinnelig skulle arrangere en Pro-Am med amatører de første dagene, etterfulgt av en turnering for oss proffer.

For to uker siden brøt det dessverre ut brann på Stourbridge. Kun seks hull var spillbare etterpå, og brannen tok også med seg 19 boliger. Tragisk for golfklubben, men enda mer tragisk for menneskene som mistet hjemmene sine.

Kidderminster ble kontaktet på kort varsel og spurt om de kunne ta imot oss. Flere spillere reiser inn fra ulike deler av Europa, og det er ikke enkelt å endre hotell, fly og leiebil på kort varsel. Heldigvis klarte tourdirektøren å finne en løsning.

Klubben ønsket samtidig å bidra til de berørte på Stourbridge, og vi spillere stilte gjerne opp og støttet dette initiativet.

Kidderminster er en relativt ung golfbane fra 1909. Den har et nydelig design og flotte greenområder, men på grunn av tørken var det nesten ikke fairwayer igjen. Flere bunkere manglet sand eller var markert som GUR. Likevel var vi takknemlige for å ha en bane å konkurrere på.

Som så mange av banene jeg spiller på denne touren, var også denne helt ny for meg. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle klare å holde ballen på fairwayene. Spesielt etter treningsrunden, hvor jeg traff 8 av 10 fairwayer fra tee, men rullet ut i roughen på 7 av dem.

Banen hadde også flere svært lange og trange hull. Blant annet favoritten min, hull 9, som jeg kommer tilbake til senere. Det er en dogleg høyre, 461 yards (415 meter) lang par 4.

Greenene var heldigvis jevne i hastighet, selv om de var litt humpete.

Som alltid lager jeg notater om køllevalg og ønsket plassering fra tee på hvert hull. Basert på værmelding og vindretning prøver jeg å få mest mulig ut av banens kvaliteter.

Runde 1
Med ballplassering innført, noe som nærmest var en selvfølge under forholdene, var vi i gang.

Jeg åpnet solid, men fikk bogey på hull 3 og 5. På hull 3 ble det en treputt, mens jeg på hull 5 misset en kort parputt etter en nydelig chip fra greenkanten.

Humøret var fortsatt på topp.

Jeg har kommet sterkere tilbake etter dårligere starter tidligere.

Så kom hull 9, monsteret av et hull.

Jeg bestemte meg for å kutte hjørnet for å få en bedre vinkel inn mot greenen.

Nydelig drive.

Plutselig hadde jeg bare 149 meter igjen til en flaggplassering bakerst til venstre på greenen, over en bunker selvfølgelig. Indeks 1 er tross alt indeks 1.

Med litt motvind valgte jeg et jernslag som skulle lande rundt 142 meter og rulle mot hullet.

Perfekt utført.

Rett på flagget.

Jeg fikk en femmeters putt for birdie og senket den.

Nå var jeg bare én over par etter ni hull.

Par på hull 10 før vi kom til hull 11, nok et tøft par 4-hull.

Birdie.

Tilbake på par.

Så fulgte birdier på hull 15 og 16, og jeg avsluttet dagen på 2 under par.

Supersolid spill og alene på tredjeplass etter første runde.

Runde 2
Normalt går lederne ut sammen i siste gruppe, og det skulle egentlig jeg også. Men på grunn av de spesielle omstendighetene fikk jeg lov til å gå ut i første gruppe klokken 12.00.

Flyet mitt skulle etter planen gå fra Heathrow klokken 20.20.

Det er omtrent to timer og tjue minutter unna med bil uten kø.

Jeg måtte være i bilen rundt klokken 16.00 for å rekke flyet.

Som senere ble kansellert.

Da jeg allerede var kommet fram til Heathrow.

Men nok om det.

Jeg hadde en god følelse denne dagen også.

Og for en start.

Birdie på hull 1.

Birdie på hull 2.

Wow.

Jeg var i gang.

Men golf gir og golf tar. Som regel tar den mer enn den gir.

To bogeyer på hull 4 og 5 etter korte parputter som lippet ut.

Likevel forble jeg positiv.

Det var fortsatt en bedre start enn dagen før.

Igjen nærmet hull 9 seg.

Igjen slo jeg en kanondrive.

Denne gangen hadde jeg 148 meter igjen og slo et 8-jern mot en flaggplassering bakerst til høyre.

Ballen stoppet seks fot fra hullet.

Ikke så verst på et hull som måler 415 meter for en seniorspiller.

Birdie.

Da var jeg 1 under par for dagen og totalt 3 under par etter 27 hull.

Lederen etter første dag var David Park, med en runde på 66 slag. David har vunnet to ganger på Europatouren, spiller fortsatt på Legends Tour og er både en god venn og en svært dyktig spiller.

På andreplass lå Sion Bebb, også tidligere Europatour-spiller.

Og så kom vikingen fra Sandefjord, som de kaller meg.

Jeg så for meg at jeg måtte gå på 69 slag for å ha en reell mulighet til å vinne. Det blåste kraftig, så mye kunne fortsatt skje.

Spillet fortsatte å flyte.

Jeg hadde god kontroll på både ballen og følelsene.

Det er balansen i golf.

Ikke irritere seg over dårlige slag. Løfte hodet og fokusere på det neste.

Jeg puttet veldig bra, selv om flere putter stoppet litt kort i linjen.

Så kom birdien på hull 12.

Et langt par 5-hull på 530 meter.

Tredjeslaget stoppet bare 10 centimeter fra eagle.

Tap-in birdie.

Deretter fulgte en rekke par fram til hull 17.

Et par 5-hull på 480 meter som jeg kunne nå på to slag med en god drive.

Og det var akkurat det jeg fikk.

En flott drive etterlot meg med 208 meter inn.

Her har jeg gjennom hele sesongen kjent at jeg mangler en kølle i bagen. Jeg har et gap mellom 4-jernet og 3-wooden.

Akkurat her skulle jeg gjerne hatt en 5-wood eller hybrid.

Valget sto mellom å holde igjen på 3-wooden eller svinge alt jeg hadde med 4-jernet.

Jeg valgte 3-wooden.

Og slo en nydelig fade inn på fronten av greenen.

Overraskende nok stoppet ballen bare fem meter inn på greenen. Jeg hadde forventet minst ti meter rull.

Dermed sto jeg igjen med en 15 meters putt med kraftig venstre-høyre-break opp til et platå bakerst på greenen.

Alt innenfor to meter ville vært bra.

Jeg brukte god tid.

Putten var nær ved å gå i.

Ballen stoppet 1,3 meter fra hullet.

Denne måtte i.

Jeg slo en perfekt putt som brøt mot hullet fra høyre.

Lipp ut.

Og plutselig hadde jeg lenger tilbake for par enn jeg hadde for birdie.

OMG!

Heldigvis senket jeg returputten.

Phew!

Par på siste hull ga en runde på 2 under par og totalt 4 under.

Nesten helt til topps

På vei til Heathrow var jeg sikker på at jeg trengte én birdie til for å vinne.

Det viste seg å være riktig.

David og Sion endte begge på 5 under par totalt, mens jeg kom inn ett fattig slag bak.

David gikk 66 første dag og 73 andre dag. Forholdene var betydelig tøffere på dag to, og jeg følte selv at jeg spilte solid begge dagene.

Jeg endte på delt andreplass sammen med nok en svært solid spiller, Martyn Thompson.

Det er jeg godt fornøyd med.

Litt ekstra i reisekassa
Hull 9 ga også litt penger i lomma.

Vi kan velge å betale £20 for å være med i skins-konkurransen. Klarer du å vinne et hull alene, kan det bli en hyggelig bonus.

Jeg var eneste spiller med birdie på hull 9 gjennom begge dagene, og det ga 138 pund.

Det høres kanskje ikke voldsomt ut, men det dekker en hotellovernatting med frokost.

Noe jeg faktisk hadde bruk for, siden jeg fortsatt satt på Gatwick og skrev dette.

Det mest frustrerende med forsinkelsen er kanskje at jeg gikk glipp av PGA-mesterskapet på Sandefjord Golfklubb, hvor det var mulighet for kvalifisering til EM i november.

Med spillet jeg har for tiden føler jeg at jeg hadde hatt en god sjanse.

Men det tøffeste med forsinkelser handler ikke om golf.

Det handler om familien.

Jeg gikk glipp av datterens bursdag.

Jeg skulle gjerne gitt henne en stor klem og en gave på senga om morgenen, men det får vente til jeg kommer hjem klokken 03.00 torsdag natt.

Det blir ekstra godt.

Til neste gang.

Play good.

M@