Matthew har gjort seg noen betraktninger etter sitt forsøk på å nå ISPS Handa Senior Open på Gleneagles.

Senior Open spilles i år på Gleneagles. En bane som har vært vertskap for Ryder Cup, hvor USA kom til kort for Europa, i 2014. I forkant av dette spilles kvalifisering for spillere som ikke har ranking eller fast plass på European Legends Tour eller PGA Champions Tour, samt er over 50 år.
Det spilles èn runde mandag 20.juli på fire forskjellige baner rundt om i Dundee område. Totalt 389 spillere kriger om 16 plasser i The Senior Open. Det er brutalt tøft, for noen karrieredefinerende, for andre karriereavsluttende. Det er spillere fra Europa, USA, Australia, Japan, Canada og Afrika. Det er mange som drømmer om en plass i den gjeveste turneringen for Senior PGA Professionals og topp amatører.

Min reise begynte onsdag 15.juli. For å holde konkurranseinstinktet på plass spilte jeg herredagen på formiddagen på Sandefjord før reisen gikk til Edinburgh på kvelden. Jeg hadde meldt meg på en pre-qualifying turnering for oppvarming og for å bli vant til forholdene i Skottland. Torsdag morgen var første runden i gang på Dalmahoy, der jeg spilte med Volvo PGA vinneren på Wentworth i 2001, Andrew Oldcorn. Jeg har ikke spilt Dalmahoy eller Ratho men spilte fint og endte på 13 plass og var i pengene i den turneringen. En god start!

For de som ikke har opplevd links golf i Skottland er det en helt annen form for golf enn i Norge. Ballen spretter litt hit og dit og banene er vanskelig med mye vind, dype bunkere og vanskelig gorse rough. Det tok noen hull å bli vant til å spille ballen til forkant green og ikke fyre løs på pinnen og synes jeg kom fort i gang med spillet.

Etter turneringen var det bytte av hotell og turen gikk opp til Dundee. Ca. 30 minutter fra Rosemount Golf Club som jeg var meldt på. For min del har jeg ikke spilt noen av kvalik banene og jeg snakket med Andrew for tre måneder siden om hvilken bane han synes var finest. Han sa Rosemount er nydelig og før han kunne fortelle noe mer sa jeg, "Ok, da spiller jeg den" Det er fort gjort å overanalysere golf baner ut i fra hva man tror passer til spillet sitt eller ikke. Min tanke er at uansett må man spille bra. Nåløyet er nesten umulig, og det er ikke billig å bli med på en kvalifisering. Påmeldingen til én turnering og kvaliken alene er £500. I tillegg er det fly, leiebil og mat. En uke koster minimum NOK 20.000. Det må spilles bra golf uansett hvilken bane man er på.

Banen jeg valgte holder til i Blairgowrie. Det er to baner der - Landsdown og Rosemount. Veldig ulike baner. Landsdown er lenger, men rettere hull, Rosemount er kortere, men med tricky dog legs og mye gorse rough. Begge er i fantastisk stand. Greenene ruller 11 på stimpen. Ondulerte greener. Her er presisjon viktig fra tee til green. Misser du green er en up and down for par 50/50.

Jeg har hatt en fin periode med spillet i det siste. Takket være min fantastiske kiropraktor Hans Petter Akerholt er kroppen i ok stand. Jeg har slitt med en golf/tennis albu, som har plaget meg i nesten ett år, men den er ok nå. Nakke og korsrygg er også i good shape etter en del nye øvelser som må til fremover. Alt i alt et god utgangspunkt og golf spill som har vært solid over en tre ukers periode.

Det er alltid andre faktorer som kan påvirke en golfer. 9.juli gikk min bestemor bort, 99 år gammel, og hun tenkte jeg mye på under denne reisen. Jeg ringte henne alltid før en turnering, og etter, for å si hvordan det hadde gått og dette var første gang jeg ikke kunne det. Det var noe som manglet, men jeg hadde minnene og tenkte mye på henne. Hun var alltid stolt av meg og støttet meg uansett hvordan det gikk.
Samtidig har jeg min samboer Heidi og tre barn jeg tenker mye på mens jeg er på reise. Det er en ganske ensom tilværelse å være Golf Professional, selv om det kan virke glamorøst, kan jeg bekrefte og bevise at det er alt utenom. Konstant bekymring om pengene strekker til, sitter svingen, er nærspillet på plass, senker jeg putter? Dette er den mentale krigen alle topp idrettsutøvere går gjennom. Golf er brutalt.

Treningsrunder er viktig. Jeg hadde to dager å bli kjent med banen og må si jeg likte det jeg så. Par 5 hullene kunne jeg nå fint om driveren traff fairwayen og det var noen par 4 hull jeg kunne slå ut med 4-jern og inn med wedge om jeg traff fairway. Men, det er alltid men... Misser jeg fairway er det bogey. Det er ikke mulig å komme inn på to slag på par 4 hullene fra gorse rough. Det er mye press på utslagene og alle hullene er som hull 14 og 15 på Sandefjord, bare 50-100 meter lenger og vi snakker ikke par 5 hull, men par 4 hull.
Jeg hadde en plan basert på vind retningen til mandag og den planen fulgte jeg på andre treningsrunde.
En treningsrunde er mest for å se hva man skal slå ut med og hvor du ikke skal slå. For eksempel hull 1 er et trangt par 4 dog leg venstre på 409 meter. Veldig tøff åpningshull. Her var planen 3-wood fra tee, med 6- eller 7-jern andre slag.

Søndag kveld kl.18:00 får man starttiden tildelt. For min del fikk jeg kl.07:20 noe som betydde at jeg måtte opp 04:30 da jeg bodde 30 minutter fra banen. Mandag våknet jeg 04:15 med litt for lite søvn. Anspent, men ikke nervøs, kom jeg meg til golfbanen 05:30. Så tidlig på morgen fungerer ikke kroppen min med mat, men en kopp kaffe hjelper. Mat har jeg smurt kvelden før og har med i golfbagen. Oppvarmingen går fint, men det tar lenger tid så tidlig på morgen, med nakke, rygg og ben som er stive. Jeg har tross alt spilt herredagen, en to-dagers turnering, to treningsrunder i fem dager og nå på den sjette dagen er det kvalifiseringen. Oppvarmingen på range, chipping green, putting green tar lenger enn normalt; 1 time og 20 minutter. Vanligvis tar det én time.

Jeg skal spille i tredje gruppe for dagen, det er kaldere en normalt og planen om 3-wood faller bort, da det er motvind på hull 1. Hull 1 det vanskeligste hullet på banen, og den ble enda 25% tøffere nå. Hullet er faktisk den vanskeligste etter alle har spilt, med en snitt score på 4.68. Faktisk var hull 1,3 og 4 rangert 1-3 vanskeligst. Tøff start...

"On the tee, representing Sandefjord Golf Club, from England, Matthew Corney"
Peggen  settes i bakken, jeg tar driveren, to prøvesvinger, sikter og slår en nydelig drive midt i fairwayen, med en liten draw rundt svingen. Vi er i gang!

Golf er en ekstremt vanskelig idrett. Du kan slå ballen fantastisk og ikke få ballen i hullet eller slå ballen elendig og alt går i. Det henger ikke sammen. For min del slår jeg ballen ekstremt bra for tiden og det reflekteres i kvaliken. Hull 1 normalt er et 6-jern andre slag. Etter driven slo jeg 8-jern inn på green i motvind og begynte med en enkel par. 

Jeg skal spare dere for detaljene på alle hullene men noen hull er greit å få med seg. Etter en solid start med par på de første fire hullene som er det jeg håpet på er hull 5 første par 5 hullet. Dagen før slo jeg driver, med 5-jern inn på green - To slag. Men nå var vinden imot, og bunkeren jeg fløy dagen før, på 238, meter var i spill. 3-wood fra tee midt i fairway men andre slaget er vanskelig å plassere ca 100 m fra green. Jeg velger et 6-jern men den får en grusom sprett under ett tre... hakk ut, chipper til tre meter og misser en par-putt. Første bogeyen og ennå ikke slått ett dårlig slag, egentlig. Et par hull senere har jeg slått meg flott ut i fairway og har 129 meter til pinnen over en "pott bunker". Dagen før hadde jeg 125 meter og slo PW fint over, men vinden var i mot, det var kaldere. Jeg var mellom 8 og 9-jern. Valgte 9-jern, rett på pinnen, traff green, spant tilbake i bunkeren.... Ballen landet ca. tre meter kortere enn jeg hadde forventet og det var nok. Bogey... bunker slaget slo jeg til tre meter... Fikk masse applaus, da den var ikke lett....
Under dagen snur vinden overalt og notatene og køllevalgene kan kastes ut av vinduet. Det er opp til tre forskjellig køller på noen hull. Men jeg slår ballen ekstremt bra, så jer er positiv. Jeg har snudd 2 over par-runder før, til 4 under, og det er mange muligheter igjen.
Par 5 hullene er fortsatt mulig å nå på to slag, men det er også noen par 4 hull der en god drive kan være nærme green. Jeg hadde bestemt meg for å ikke gå for greenene på de korte par 4, da bogey, eller dobbel bogey, var garantert om du misset. Så måtte jeg ta valget på hull 12. Slå driver og kanskje få eagle eller bogey? Jeg velger driver. Hullet var 276 meter til forkant green. Slår en nydelig driver som starter mot bunkeren på høyre siden av greenen. Lander 25 meter kort og ruller opp midt på green. Nå skal det jaktes fugler! Jeg har en 10 meter for eagle som jeg slår tre cm til venstre for hullet. Lett birdie. Let's go!

Jeg fortalte at noen dager slår mann ballen utrolig bra men putteren ikke er med. I dag var den dagen. Ingen tre-putter men brant hullet på begge sider og tap-in par ble det resten av dagen. Det er så utrolig nære men så langt unna. Frustrert og oppgitt nærmer jeg meg hull 18, én over par. Jeg må under par for å ha en sjans til å kvlifisere meg, men å komme meg tilbake til par er bra også. Hull 18 venter, et hull mange sliter på som mister baller OB venstre eller i rough høyre. Dog-leg høyre med et tre på høyre siden av fairwayen på 275 meter. Den fjerde vanskligste på banen selvfølgelig også. Planen var 4-jern ut ca. 200 meter og 7-jern inn, men nå var vinden i mot. Jeg måtte ut med mer krutt og valgte driveren. Fairwayen er 15 meter bred på 250-290 meter, treet er i veien om man går høyre, OB venstre, provisorisk om ballen går høyre. Jeg tar ut driveren, sikter på OB venstre og slår en 10 meter fade som lander på ca. 240 meter midt i fairwayen. Den ruller forbi treet. Pinnen er helt bakerst på green og jeg har kun 115 meter til pinnen. Dagen før hadde jeg 157 meter inn. Mentalt har det mye å si for meg om jeg går banen på par eller over par. Får jeg birdie er det uavgjort mellom meg og banen. Vi kan forlate hverandre som venner. Jeg har noen ganger en indre konsentrasjon som kommer frem i slike situasjoner. Skulle gjerne hatt den hele tiden, men den kommer når jeg trenger det. Motvind, nedover bakke til en plateau green der jeg må lande ballen på 112 meter, men ikke lenger enn 116 meter. Jeg slår en nydelig PW, litt venstre for pinnen som jeg skrur tilbake mot pinnen. Den lander på 112 meter, tar ett sprett frem, spinner tilbake til 112 meter. Nydelig slag som får masse applaus der tilskuerne sitter rundt green og klubbhuset.
Mine spillepartnere er i trøbbel. OB, dropping, provisorisk, leting, hvor kan jeg droppe?
Jeg er bare fokusert på den putten. Tre meter, opp bakken, høyre venstre brekk, og mye brekk... ca. 20 cm fra høyre til venstre. Etter å ha rullet så mange nærme ville jeg ha denne i. Stilte meg opp, tok ut litt mer brekk da greenen var raskere nå og slo en positiv putt. Den går i! Runden ender på par. To bogeyer, to birdier. Sliten, men mest i hodet, jeg er fornøyd. En så vanskelig bane krever bra spill og konsentrasjon, og jeg hadde begge hele dagen.
Jeg visste derimot at de som skulle ut senere hadde varmere vær og samme vind som vi hadde på treningsrundene. Jeg så for meg 4 under par ville klare det. Det viser seg at det var play-off for en plass på minus 5. Var jeg langt unna? Nei, fem slag er ikke mye. Det er tre putter som går i, og om de to bogeyene er par hadde jeg vært i en play-off.

Jeg tar veldig mange positive ting med meg fra denne kvalifiseringen. Jeg er bare mer inspirert etter denne opplevelsen. Forskjellen på meg og vinneren er noen putter som går i, og Malcolm er 64 år gammel, 14 år eldre enn meg. Det er mange år igjen i meg også!

Veien videre blir det samme fokus på fysisk trening og svingtrening med Nigel på Trackman Range. Og, mer fokus skal rettes på putting. Jeg leser greenene veldig bra men hastigheten er litt off. Det er på mitt nivå, det viktigste å jobbe med, da vi lever av putter.
 "It's not how, but how many" i profesjonell golf.

Til slutt vil jeg takke alle som støtter meg på denne reisen, drømmen jeg har, om å komme opp til neste nivå. Uten familien, min kiropraktor, Nigel og Sandefjord Golfklubb ville det vært vanskelig å satse. Og satses skal det fremover.

For å se på resultatene, følg lenken her for Rosemount:

Leaderboard

Takk for nå, og ses på klubben snart!

Play great!

Matthew Corney

PGA Class A Professional